Dagbok
Skriv en kommentar

Kjære dagbok 5

Kjære dagbok, 5

D – dagen (den dagen, dommedagen)

I dag våknet jeg med en spent følelse i magen, i dag er dagen for næringsfaglig vurdering. Det er rart å tenke på at jeg har levd i så mange år, men aldri vært oppi en lignende situasjon, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Som vanlig er jeg litt seint oppe av sengen, jeg er B menneske med stor B! Forlovede min sitter opplagt på kjøkkenet (som vanlig) og drikker morgenkaffien sin, mens jeg trøtt kommer tusslende inn i morgenkåpen skjevt på – sikkert litt av et syn! Antrekket for dagen er lagt frem dagen før, heldigvis, så slipper jeg tenke på det også..

Jeg finner frem powersmykket mitt (kommer i en senere kolleksjon) som skal gi meg styrke og trygghet i møte med «THE MAN».

Det plaskregner og er mørkt og jeg spørr forloveden min om hvem som slo av lyset, før jeg iler ut døren. SEFF, det regner, hvor er paraplyen?! Det er grått og trist ute, jeg har på meg en hvit jumpsuite, bilen er skitten og jeg er stresset, ja forholdene er ikke hva man kan kalle optimale. En traktor sperrer veien så jeg må kjøre en omvei, jeg tenker at dette e D – dagen (den dagen, dommedagen) Jeg skrur på radioen for å få litt positivt input og blir møtt av Rihannas «Umbrella». «You can come under my umbrella ella ella e-e-e..» – det var i hvert fall en treffende sang med tanke på været! Det var egentlig Britney Spears som skulle ha denne sangen har jeg hørt, og det ble Rihannas gjennombrudd, utrolig!

Rihanna er født i stjernetegnet fisk slik som meg og her oppfordrer hun meg attpåtil til å stå under hennes umbrella, dette må jo være et tegn..

Jeg kjenner jeg blir litt oppglødd og begynner å tenke på fremtiden og hva den kan bringe. Etter en stund på veien kommer det plutselig en svart bil inn fra siden (hvor kom den ifra?), en begravelsesbil. Jeg var i begravelse til en slektning for to dager siden og nå dette. Jeg kjenner klumpen i halsen og at tårene presser på. Jeg må ikke grine nå, jeg gjentar IKKE grine (jeg vil ikke se ut som KISS når jeg kommer frem til «THE MAN») Tenk fort, gjør noe! Ja hva gjør man i en slik situasjon, det er begrenset hva man får gjort i en bil, spesielt som sjåfør. Radio! På med radioen og ta et dypt åndedrag.. Inhale, exhale..

«Don`t you cry tonight, there`s a heaven above you»… Saved by Gun`s n Roses.. Ok jeg skjønner, takk…

Jeg hører ferdig sangen og skrur av radioen og sitter i mine egne tanker til jeg kommer frem. Det er rart hvordan man noen ganger føler at det er noe mer mellom himmel og jord enn man forstår.. Jeg trykker på heisknappen og står spent og venter på heisen som skal ta meg opp til «THE MAN». Heisen står i øverste etage, heisen er forsinket og det er jeg også… Neei, hvorfor skjer dette nå? Jeg kommer akkurat på tiden og faller sammen i stolen. «THE MAN» s smil og hyggelige stemme roer meg ned. Å snakke med ham er akkurat som å snakke med en koselig slektning. Jeg ser ut av kontorvinduet hans som har god utsikt og tenker at dette ikke blir så skummelt allikevel. Jeg fikk en god evaluering og på veien hjem spilte jeg «I`m still standing» av Elton Jon (hadde forberedt en annen sang om det ikke hadde gått så bra 😉

Jeg kommer hjem og setter meg ned og tenker, det er nå jobben begynner! Men først skal jeg ha meg en kopp te! «The energy that makes you fail, can make you win»..

 

Legg inn en kommentar