Dagbok
Skriv en kommentar

Neste kapittel: kjære dagbok 1

NESTE KAPITTEL: KJÆRE DAGBOK

– VEIEN VIDERE –

Etter at jeg hadde brukt mye tid på å finne ut hva jeg ønsket å gjøre med livet mitt fremover, så gikk jeg inn i en ny fase hvor jeg begynte å skrive dagbok, rett og slett fordi jeg ønsket å kunne se tilbake på dette nye stadiet jeg er inne i, og fordi det er noe av det jeg har opplevd som jeg ønsker å gjenfortelle, akkurat slik jeg følte det der og da.

PROLOG:

Etter at jeg kom meg ovenpå igjen etter jobben i Nordsjøen, bestemte jeg meg for å følge drømmen min som er å starte mitt eget smykkemerke. Tidligere hadde jeg deltatt på smykkekurs for sølv og porselen i inn,- og utland, og etter å ha deltatt på noen flere kurs var jeg klar for å satse. Dette var en stor avgjørelse å ta, men det føltes og føles fortsatt riktig og jeg er veldig lykkelig for dette valget! Denne tiden fra da og frem til nå (og fremover også) er veldig spennende, tøff, lærerikt, utfordrende, morsom, trist – ja du er innom de flest følelser i følelsesregisteret!

Fremover ønsker jeg å dele noen av opplevelsene mine fra denne tiden i dagbokform, og selv om jeg selvfølgelig synes dette er «skummelt» å dele om man kan si det slik, så har jeg på kort tid erfart at det å skrive er en befrielse og det føles riktig å dele dette med andre.

 

KJÆRE DAGBOK, 1

Oppsummering av den siste tiden

Den siste tiden har vært tøff, det har ikke skjedd så mye rundt meg etter at jeg sluttet i Nordsjøen for jeg har for det meste holdt meg hjemme, men det har skjedd en del inni meg. Jeg har måtte gå mange runder med meg selv og hatt noen tøffe tak, men vet du hva, det trengtes! Nå er det slutt på tiden hvor jeg forsøkte å finne en balanse i meg selv på feil premisser, det gikk rett og slett ikke. Jeg forstår nå konsekvensene av det å fortrenge de faktiske forhold og tenkte at «bare litt til» og «det går nok over» – det er å spille seg selv ett puss. Før eller siden må man konfrontere seg selv med virkeligheten om man vil eller ikke. Innerst inne vet man jo dette, så hvorfor utsetter man da å gjøre de nødvendige tak for å sette seg selv i en posisjon hvor man har det bedre? Hvorfor skal «komfortsonen» som egentlig er alt annet en komfortabel dersom man innerst inne er ulykkelig, være så vanskelig å bryte ut av? Vi mennesker er skrudd sammen på en merkelig måte..

Alle er ansvarlig for sin egen lykke og dersom man ikke er lykkelig så må man bevege seg fra hodet og tankene sine over i handling. Dersom man skal kunne komme seg noen vei med seg selv må man være brutalt ærlig og spørre seg selv, er jeg lykkelig nå? Er det dette jeg ønsker med livet ditt? Når du har funnet svaret på dette så er det på tide å handle, og det er den største terskelen å overskride (ikke å erkjenne at man er ulykkelig, men å faktisk gjøre noe for å forbedre situasjonen – det er her nøkkelen ligger)

Av og til synes jeg ikke det finnes ord i ordboken til å beskrive hva jeg føler, men for meg er musikken et fint supplement fordi den setter ord på følelser via å treffe spesielle «strenger» i følelsesregisteret. For meg er musikk en viktig del av livet.

Det å være i  ubalanse med seg selv i fht. det å være introvert vs ekstrovert har tatt stor plass i livet mitt de siste årene, og det var viktig for meg å skape en balanse før jeg tok neste skritt videre mot drømmen min. Det er en sang jeg føler tar opp dette «spot on» og det er Katie Meluas «I cried for you».

 

 

 

Legg inn en kommentar