Tema
Skriv en kommentar

Tilpasning begge veier

TILPASNING BEGGE VEIER

 

For å ta opp tråden fra i går så stiller jeg i dag det store spørsmålet: hva kan man gjøre for at introverte og ekstroverte best mulig skal kunne leve sammen i samfunnet hvor alle parter føler seg akseptert og hørt? Nå tror du vel kanskje at jeg har komt opp med et svar på dette, jeg må nok skuffe deg der, det har jeg ikke. Det er imidlertid en ting som jeg har tenkt på:

Introverte mennesker holder seg mye for seg selv, gjør ikke stort ut av seg, krever ikke mye plass og de gir ikke mye lyd fra seg – på en måte vil jeg si at introverte ikke blir lagt så mye merke til av ekstroverte. Ekstroverte på den andre siden lager mye lyd og krever sin plass, noe som gjør at introverte blir slitne. Dette er jo et tankekors..

En ting jeg vil si i denne sammenheng er at selv om jeg er ganske introvert og hadde vært kjempeglad om verden fungerte på en annen måte enn den gjør nå, så vil jeg aldri at det å være introvert skal bli et «fengsel» for meg, at jeg begrenser meg selv ved å si at fordi jeg er sånn og sånn må jeg handle sånn og sånn. Dette er helt feil og ikke sunt i det hele tatt. Jeg vil hele livet jobbe med å utfordre meg selv på min introversjon, men på mine premisser og i mitt tempo. Det å blogge var å trå over en terskel som er langt utenfor min komfortsone, men fordi det å blogge er meningsfylt for meg så blir det en helt annen sak. Og så langt så liker jeg å blogge og det er et pluss 🙂

INTROVRETES SKJULTE TILPASNING

Nå er det vel kanskje noen som (enda) vil si at ja men skal ikke de introverte gjør noe for å tilpasse seg de ekstroverte da? Bare for å poengtere dette nok en gang, vi lever i et ekstrovert samfunn og det krever mye tilpasning for introverte bare ved å eksistere i dagens samfunn. (Det er mange som ikke tør å vise at de er introverte fordi da føler de at de ikke passer inn lengre). Det er noe jeg har diskutert før med andre og det er flere som mener at hvis en ekstrovert hadde måtte være en introvert i noen dager og vært inni tankene og hodene på en som er det så hadde ekstroverten tiltet. No affence.

Helt fra man er liten og går på skolen må man gjerne dele pult og sitte klin oppi en annen – jeg har observert dette på noen skoler nå (ja det er bra at barn lærer sosial ferdigheter tidlig, men det er en helt annen diskusjon). Senere i arbeidslivet jobber man gjerne i åpne kontorlandskap og leilighetskompleks blir bygd som maurtuer hvor man er «one big happy family» med hele nabolaget: terrassene ligger parallelt slik at når man skal nyte morgenkaffien må man hilse på alle de 8 andre naboene som har tenkt det samme. Og når man tenker at «ååå, nå blir det godt å reise på hytta og komme bort fra alt og alle», så oppstår akkurat samme situasjon her med dagens utbygging, hyttene står tett i tett ofte med parallelle terrasser eller hytter med terrasse som kan ses fra alle kanter – så de introverte har ingen steder de kan være helt for seg selv.

Tenk hvordan det var før i tiden da man hadde store områder mellom naboene og hytte langt laaangt inn på fjellet hvor man ikke engang hadde telefonforbindelse, en introverts drøm.

Er det noen som fortsatt lurer på hvem som faktisk tilpasser seg hvem her?

Jeg har ikke lyst til å avslutte dette blogginnlegget som en sinnablogger som er sint på alle ekstroverte, for det er jeg IKKE (jeg har noen ekstroverte venner og det er kjempeflotte mennesker som jeg er veldig glad i!). Jeg forsøker bare å vise hvordan det er å se/oppleve ting fra en introverts perspektiv, slik at det kan bli enklere å forstå oss. Fordi det er et tabu å være introvert er det ikke mange introverte som tørr å dele slike tanker, men jeg mener det er viktig at også introverte tørr å vise hvem de er og hva de mener. Dersom man ikke tørr å «stå frem» og fortelle kan man ikke forvente forandringer heller. Folk er tross alt ikke tankelesere…  😉

 

 

 

 

Legg inn en kommentar