Tema
Skriv en kommentar

Veien tilbake – å akseptere hvem man er

VEIEN TILBAKE – Å AKSEPTERE HVEM MAN ER

 

Etter at jeg sluttet jobben gikk jeg inn i en tid hvor jeg hadde blandede følelser angående hva jeg hadde gjort. I begynnelsen var jeg ganske fortvilt, fordi jeg ikke lengre hadde noe fast å forholde meg til og jeg visste ikke hva fremtiden kom til å bringe. Den «flinke piken» var ikke lengre så flink (slik føltes det da selv om jeg egentlig var veldig flink, fordi jeg tok et viktig valg for min egen lykke og stod for det). Jeg hadde også med tid og stunder utviklet sosial angst og det er utrolig slitsomt! Og så var det en viktig ting til, jeg hadde på dette tidspunkt ikke akseptert en veldig viktig side ved meg selv og det er at jeg er introvert. Det var på høy tid å akseptere dette, og det er noe av det tøffest og mest lærerike jeg har gjort. Jeg kommer til å skrive en del om det å være introvert fremover. Dette viste seg å være en viktig grunn til at Nordsjøjobben ikke fungerte for meg…

Det var på tide å begynne å leve livet ut ifra hvem jeg er, og derfor brukte jeg en stund på å bli kjent med meg selv «på nytt», om man kan si det slik. Dette er ikke noe som skjer over natten. Jeg er sikker på at det er mange som bruker hel livet på å finne ut hvem de er innerst inne, og om man finner det ut er det ikke sikkert man tørr å gjøre noe med det. Uansett hva årsaken er så tror jeg mye av grunnen til at man ikke er seg selv er at man opplever ytre press, man er redd for hva folk vil si, man vet ikke hvordan man skal forholde seg til «den nye» versjonen av seg selv o.l.

Min erfaring er at man kommer lengst ved å være ærlig med seg selv.

Min måte å komme meg igjennom den tunge tider etter at jeg sa opp jobben var blant annet å skrive dikt. Jeg har vært veldig frem og tilbake på om jeg skal dele noe av det jeg har skrevet, men jeg kom til slutt frem til at det er ett dikt som jeg ønsker å dele med dere som jeg har valgt å kalle «hodet over vannet». Dette diktet handler om den prosessen man går igjennom fra man står midt oppi en krise til man finner veien ut – til man tørr å ta et valg om å gjøre en forandring i livet sitt.

Det indre barnet det er snakk om i dette diktet er kun en metafor og uttrykk for den man er innerst inne/de drømmene man ønsker å oppfylle, slik som jeg skrev om i første blogginnlegg – «hjertebarnet». Vannet er kun en metafor for en tilstand i krise/nedstemthet.

 

HODET OVER VANNET

Når du ligger der og holder pusten.

—————-

Tiden står stille og du venter.

Venter på at det skal skje noe som er utenfor deg selv og din kontroll.

Noe som skaper en etterlengtet forandring.

Som presser deg til en forandring som du blindt må følge med på.

—————-

Du ser opp mot overflaten som er uklar, men du kan så vidt skimte solen.

Strålene treffer ansiktet, ikke som en varme,

men som en påminnelse om at det enda finnes gode ting i livet.

—————-

Jeg lukker øynene og kjenner på stillheten som er her nede.

Denne gangen er det som om noe er annerledes.

Stillheten, det indre barnet i meg har sluttet å snakke.

Tomheten vokser i meg, og jeg tæres opp, snart blir jeg gjennomsiktig, så usynlig.

—————-

Tankene min dreier seg bare om å få luft nå, alt annet er borte.

Det er nå jeg må bestemme meg, skal jeg eller skal jeg ikke?

—————-

Jeg spenner ifra alt jeg kan, og som et prosjektil skytes kroppen min opp mot lyset,

og bryter vannflaten så dråpene kastes bort fra ansiktet mitt.

Med et langt åndedrag som har sin opprinnelse nederst i magesekken

og innerst i hjertet, kjenner jeg at jeg har gitt slipp.

—————-

Valget ble å gi slipp.

—————-

Jeg kan føle det indre barnet i meg selv igjen, veldig svakt,

men akkurat nok til at jeg forstår at det ikke er en illusjon.

Jeg er ferdig med den tiden da jeg levde i en illusjon.

—————-

Mitt indre barn fryder seg over gjenfødelsen.

—————-

10507112_10154442189530455_5242138074831554507_o

Det var veldig sterkt å lese dette diktet igjen, og jeg håper jeg ikke har ført deg inn i en melankolsk tilstand nå. Mitt poeng med å dele dette er å uttrykt hvor godt det kjennes på kroppen når man bryter ut av en nedstemt tilstand og ser fremover. Og når man bestemmer seg for å følge drømmene sine.

 

Det er du som er nøkkelen til å forandre livet ditt til noe bedre

 

og dette vil jeg skrive mer om i mitt neste blogginnlegg. (Det blir et mer muntert innlegg 😉

Legg inn en kommentar