Dagbok, Tema
Skriv en kommentar

Min reise, Del 2

MIN REISE

DEL 2

Jeg har alltid vært den «flinke piken», hun som flittig gjør jobben sin grundig og ordentlig, som alltid smiler og aldri klager – som rettere sagt har flink pike syndromet. Man skal alltid være sterk og aldri være syk eller vise svakhet, man skal alltid leve opp til andres forventninger og sette andre foran seg selv og sine behov. På utsiden var jeg rolig, jeg fikk skryt på jobben, jeg var både livbåtfører og førstehjelper og som «flinke piker» gjør, gjør man alltid sitt beste. Det var ikke noe å si på det, men inni meg var det stor uro. Det må sies at jeg har hatt mange gode stunder her ute, møtt noen veldig kjekke mennesker som jeg har hatt det trivelig sammen med og som jeg savner fra tiden i sjøen, bare så det er sagt. På tross av dette følte jeg at jeg alltid måtte være sterkt her ute, det er et hardt arbeidsmiljø til tider og det gjelder å holde seg flytende for å «overleve». Misforstå meg rett, jeg har absolutt all respekt for alle som har denne jobben her ute for jeg vet hvor hard denne jobben kan være, men det er ikke for alle. Ikke for meg. Etter 4 ½ år her ute hadde ting toppet seg, det var fullstendig kaos inni meg og jeg møtte veggen og ble sykemeldt.

Jeg måtte gi slipp på alt som tilsynelatende gav en trygghet, og bevege meg inn i det ukjente og utrygge.

Da jeg endelig klarte å samle kreftene mine igjen å så fremover på veien videre, gikk jeg dypt i meg selv for å finne ut hva jeg egentlig ønsket med livet. Dette var en lang prosess, men det var ikke tvil i mitt hjerte om at jeg trengte en kreativ jobb hvor jeg kunne få utløp for alt inni meg. Da jeg fant min vei gjennom smykker følte jeg for første gang i livet mitt at jeg gjorde det jeg virkelig ønsket innerst inne, og sjelen min frydet seg!

Dette er min historie, historien som jeg ikke trodde skulle få se dagens lys noen gang, men som nå kommer ut, ut ifra et ønske om å vise en annen side av den tilsynelatende «perfekte verden» vi lever i. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

Jeg håper at ved å dele min historie med dere der ute, kan jeg gi håp og styrke til andre som strever med å bryte ut av det som gjør dem ulykkelig, og mot til å bli kjent med seg selv på nytt.

 

Det å tørre å finne seg selv er tøft, men absolutt verd det!

 

Legg inn en kommentar