Måned: november 2015

«Det er ikke sånn jeg er» – avkrefting av myter om introverte. Tegn på at man er introvert

«DET ER IKKE SÅNN JEG ER»: AVKREFTING AV MYTER OM INTROVERTE. TEGN PÅ AT MAN ER INTROVERT.

Listen jeg har satt opp under er et resultat av research fra bøker og internett, samt egne erfaringer og observasjoner over lengre tid. Jeg synes slike ting som dette er uhyre interessante og derfor kommer nok listen under til å bli lang (28 punkter for å være nøyaktig). Denne listen gir ikke et fullstendig bilde, men den tar for seg mange viktige fellestrekk ved introverte.

Hvordan jeg tankemessig bygde meg opp igjen – del 2

Du er unik, det finnes bare en av deg i hele verden og du må jo være skapt som du er av en grunn! Tenk kaoset hvis alle hadde vært skapt like, da hadde vi alle kranglet om de samme jobbene og det hadde vært mange stillinger som aldri hadde vært ansatt noen i! Du ser bildet.. Tilbake til poenget over, tenk hvor utrolig detaljert og nøye alt er skapt i denne verden, hvorfor skulle ikke du også være det? Det finnes en grunn til at du er akkurat som du er, og det blir jobben din å finne ditt potensiale som er spesielt for deg og utvikle dette til noe vakkert og stort.

Veien tilbake – å akseptere hvem man er

Etter at jeg sluttet gikk jeg inn i en tid hvor jeg hadde blandede følelser angående hva jeg hadde gjort. I begynnelsen var jeg ganske fortvilt, fordi jeg ikke lengre hadde noe fast å forholde meg til og jeg visste ikke hva fremtiden kom til å bringe. Den «flinke piken» var ikke lengre så flink (slik føltes det da selv om jeg egentlig var veldig flink, fordi jeg tok et viktig valg for min egen lykke og stod for det).

Min reise, Del 2

Jeg har alltid vært den «flinke piken», hun som flittig gjør jobben sin grundig og ordentlig, som alltid smiler og aldri klager – som rettere sagt har flink pike syndromet. Man skal alltid være sterk og aldri være syk eller vise svakhet, man skal alltid leve opp til andres forventninger og sette andre foran seg selv og sine behov. På utsiden var jeg rolig, jeg fikk skryt på jobben, jeg var både livbåtfører og førstehjelper og som «flinke piker» gjør, gjør man alltid sitt beste. Det var ikke noe å si på det, men inni meg var det stor uro.

Min reise, Del 1

Min reise startet da jeg bestemte meg for å slutte jobben min i Nordsjøen. Eller rettere sagt da jeg møtte veggen og ikke hadde noe annet valg enn å gi slipp på alt som gjorde meg ulykkelig. Det begynner å bli en stund siden jeg tok det tøffe valget nå.

Hva skjedde?

HVA SKJEDDE?   Jeg sitter i godstolen i stuen og ser ut på mørket mens det blafrer i stearinlysene på bordet. Plutselig var det som om vinteren kom snikende inn bakveien og slo meg i bakhodet, knock out! Sommeren var altfor kort, og mørket kom så altfor fort. Nå er det godt over 1 år siden jeg var offshore på jobb. Tiden har gått fort og det har skjedd mye den siste tiden –  jeg har lært en hel del om meg selv og tenker tilbake på flere gode minner, mens andre minner er som et stort svart hull. Ja hva skjedde? Plutselig ble jeg borte. Hun var borte. Hvor ble det av jenta som alltid var synlig, men samtidig usynlig? Jenta som ingen helt visste hvem var, den ordentlige jenta som aldri var noe tull med, men som samtidig var litt mystisk, uforståelig og uhåndgripelig. Plutselig kom hun ikke på jobb på en måned, så to måneder, så tre. Har hun byttet plattform? Er hun syk? Har hun fått sparken? Hva er det som …